I en verden hvor det eneste som står mellom deg og romantisk lykke er et sveip til høyre, har én mann funnet sin livsoppgave i å perfeksjonere kunsten av Tinder. Thomas, beskriver seg selv som «en pioner innen datingteknologi». Med en selvsikkerhet som ville fått Donald Trump til å virke ydmyk, har Thomas utviklet en hel filosofi rundt swiping, algoritmer og emojibruk.
— Jeg pleier å si at algoritmen er som et vakkert pianostykke – de fleste bare klimprer, men jeg spiller Beethoven, sier han uten at jeg skjønner om han kødder eller ikke.
Eksperttips som ingen har bedt om
Thomas hevder å ha knukket koden for Tinder-suksess. «Timing er alt,» forklarer han. «Jeg har analysert tusenvis av matcher og funnet at klokken 19:03 er det optimale tidspunktet å sveipe. Jeg kaller det ‘The Prime Swipe Hour’.» Når jeg spør hvorfor akkurat 19:03, svarer han med et overbærende blikk:
— Det er da algoritmen belønner aktive brukere som meg.
Men det stopper ikke der. Thomas har utviklet en egen metode for å analysere profilbilder. «Jeg ser etter subtil balanse i lyssettingen, vinkler som viser personlighet, og bakgrunner som signaliserer eventyrlyst,» sier han. Ironisk nok er hans eget profilbilde en stiv selfie tatt i dårlig lys foran en dør med skitne flekker. «Minimalisme,» kaller han det.
Når det gjelder åpningslinjer, er Thomas nådeløs. «Emojier er som språklig fast food. Jeg aksepterer kun subtil bruk – én smiley for å sette en stemning, men aldri hjerter.
Å sende hjerter er for desperate mennesker.
Thomas
Selv åpner han samtaler med det han beskriver som en revolusjonerende bli kjent-lek. «Jeg har brukt år på å utvikle den,» sier han stolt. Leken, som går ut på å be matchen velge mellom «en middag med Elon Musk eller en tur på IKEA med Oprah», blir ofte møtt med forvirring. På spørsmål om suksessraten svarer Thomas:
— Det er ikke leken som feiler, det er deres manglende forståelse av dybden i spørsmålet.
Når algoritmen svikter
Thomas er imidlertid ikke fremmed for utfordringer. Han hevder at en algoritme-glitch førte til at en match blokkerte ham.
— Jeg tror Tinder oppfattet meg som for proaktiv, forklarer han, uten spor av ironi.
En annen gang brukte han hele en date på å forklare sin teori om ‘Prime Swipe Hour’, noe som resulterte i at daten forlot restauranten under forretten. «Hun forsto bare ikke visjonen,» sier han med et skuldertrekk.
Og så var det den gangen han prøvde sin banebrytende metode for å analysere bios. «Jeg leser mellom linjene. Hvis hun skriver ‘elsker å reise’, betyr det egentlig at hun er rastløs. Jeg søker stabilitet,» sier Thomas, før han innrømmer at hans egen bio kun består av ordene «CEO of Love.»
Et bilde på absurditeten
Bildet som i denne artikkelen er selvsagt like komisk som Thomas selv. Der han sitter ved et skrivebord, iført en altfor stram dress som antyder et slags forretningsmessig alvor, med en whiteboard i bakgrunnen dekket av diagrammer, piler og ord som «Match Ratio» og «Emoji Dynamics». I hånden holder han mobilen, og på skjermen ser vi et åpent Tinder-vindu. Blikket hans er stivt, nesten skremmende selvsikkert, mens han tydelig tror at han er en slags amor-pilot.
En slutt som Thomas nekter å godta
Til tross for all analysen og overkompliseringen, er det lett å trekke konklusjonen at Thomas kanskje bommer på det mest åpenbare: kjærlighet handler ikke om timing, algoritmer eller emojier. Kanskje det er enklere å bare være seg selv? Men spør du Thomas, er han uenig. «Enkelhet er for amatører,» erklærer han triumferende.
— Hvis folk vil sveipe som amatører, er det deres valg. Jeg er her for å spille Beethoven.
Så der har du ham – TinderThomas, mannen som ser på dating som en vitenskap, men hvis metode er en påminnelse om at det kanskje er best å la hjertet, og ikke whiteboardet, ta styringen.