Musikk er for meg noe av det beste i livet, de fleste sjangre egentlig. Men mest av alt tung og sint musikk. Musikk som dere med bitch-ears er redde for å høre på. «Skru av det der’a» sier dere. Når sanger som Roots av Sepultura, Angel of Death av Slayer eller Walk av Pantera blir spilt og du rynker på nesen og stankface’et ditt dukker opp uanmeldt føler du deg bedre enn de som hører på listepop. Du har gått en ekstra mil for å finne denne musikken og det er ingen vei tilbake.
Så gjør faen meg den vokalisten du har idolisert gjennom dine inntrykksfulle år som ungdom, det du aldri vil se noen gjøre; nazi-hilsen, takk’a Phil Anselmo.
Pantera-Problemet
Spektrum er fylt opp og det er knapt en billett å få tak i. Jeg tviler sterkt på at alle er rasister, men jeg tror ingen helt kan argumentere godt for at Phil Anselmo kan tilgis hundre prosent. Pantera-problemet handler om å skille kunst fra kunstneren og offentligheten har talt, ingen virker å bry seg. Er du god, ja da slipper du unna med ting. Folk er rett og slett villig til å se gjennom fingrene på enkelte situasjoner. Om dette er riktig eller galt virker nesten ubetydelig da de fortsatt spiller på utsolgte arenaer verden rundt.
Da de skulle opptre på Tons of Rock ble de kalt legender av arrangørene. Witch Club Satan kalte de rasister og mente de burde fjernes fra plakaten, selv endte begge band med å spille på festivalen, begge fikk bra kritikk av anmelderene. Sigurd Wongraven har blitt med opp på scenen både på Tons og Spektrum, hva sier det om han?
Svaret?
Så hva er det egentlig som er riktig når det gjelder Pantera? Kan du med god samvittighet høre på sangene deres, dra på konsertene deres eller i det hele tatt spille riffene deres på gitar? Når det gjelder innflytelsen Pantera har hatt på metallsjangeren er det ikke tvil. Alt fra utseende og vokalen til Phil Anselmo har blitt kopiert av metal-vokalister verden rundt. Metal i dag ville ikke vært det den er nå uten Pantera og en nazi-hilsen har ikke endret det, dessverre.
