Det finnes mange eksempler på vonde samtaler med taxisjåfører. Enten det er når han spør om du skal knulle i kveld, eller når praten plutselig tar en uventet samfunnskritisk vending du ikke ba om. Taxisjåføren er på mange måter en av de siste ekte personen du må forholde deg til i servicebransjen.
Og kanskje er det nettopp derfor det blir så rart. For du er fanget der, i baksetet, mens en fremmed fyr med full kontroll over ruta bestemmer tempoet på samtalen. Det er ikke som å trekke seg unna klein smalltalk i en bar – her må du sitte løpet ut, nikke, le når det passer, og håpe at det ikke sklir helt ut.
Når det først blir politikk, er det sjelden en hyggelig debatt. Selv når du er enig, føles det mer som en monolog du er statist i. Enten det handler om taxinæringen, innvandring eller hvor jævlig el-sparkesykler er.
I motsetning til jenters historier om ubehagelige sjåfører som prøver seg, er guttas taxitur annerledes. Fortsatt påtrengende, men som regel ikke farlig. Mer en slags sosial utholdenhetsprøve.
FOTO: Birger Nielsen
Den nye barber’en
Har du vært ute med litt i glasset, har du garantert sittet i en taxi, Bolt eller Uber. Og i stedet for å bli trakassert, ender mange av oss opp med å bruke sjåføren som en slags erstatning for den gamle frisøren eller bartenderen – en fyr du kan prate med om alt fra politikk til dameproblemer. Du nikker mer enn du mener, er enig oftere enn du burde, og lar samtalen gå fordi det er enklest sånn. Bortsett fra én ting: hatet mot el-sparkesykler. Der er vi faktisk enige.
Og etter noen turer begynner du å kjenne igjen typene:
Den stille
Han stille sjåføren er den letteste å forholde seg til, han vil ikke prate med deg og du trenger ikke prate med han. Enkelt og greit, Noen ganger litt kjedelig.
Den pratsomme
Denne sjåføren kan snakke om alt fra politikk til damer med samme harde meninger på begge temaer. Her er det bare å gjøre om bilen til deres egne echokammer.
Den strenge
Vi har alle prøvd å ta med en øl inn i taxien og fått streng beskjed om å drikke opp ølen før du får komme inn. Det er alltid litt dritt å måtte chugge på kommando fra en taxisjåfør.
Telefonen på høytaler
Han her kosesnakker fetteren, kompisen eller en eller annen du aldri får vite hvem er. Du blir statist i en privat samtale du ikke hører hjemme i.
Den nysgjerrige
Vil leve gjennom deg. Spør om damer, kvelden din, hva som skjedde og hva som kunne skjedd. Her kan du enten overdrive som faen, leve ut løgnen – eller bare sitte stille og angre på at du svarte i det hele tatt.
Taxisjåføren har blitt en litt merkelig figur i bybildet. Ikke helt servicearbeider, ikke helt medmenneske – men en slags mellomting. En du ikke kjenner, men som likevel får tilgang til en liten bit av livet ditt i løpet av 10–15 minutter. I en tid der alt ellers er automatisert, effektivisert og gjort så upersonlig som mulig, sitter du plutselig i bilen til en faktisk person som mener ting, spør ting og noen ganger deler litt for mye selv.
