En tekst av Pit Krøsjer 666
“Tons of Posers”; Dette er kanskje et av uttrykkene jeg har hørt slengt ut mest hyppig i etterkant av årets Tons of Rock på Ekeberg.
Så jeg var også på dette såkalte “tivoliet med et par band”. På Kaizers sto jeg i crowden, framme i midten. Jeg sto å dansa litt rolig for meg selv. Så snudde fyren seg foran meg og sa strengt “Nå er det nok!”. Virker som en del av folka her ikke forsto helt at på konserter deler man opplevelsen med hundrevis, og i Tons sitt tilfelle, tusenvis av andre. Og jeg skjønner ikke hvordan de kan forvente å være helt uforstyrret i fronten av et av Norges største band.
Det var sykt kjipt, ødela stemninga for meg, så jeg stakk fra konserten. Likevel forventet jeg at dette skulle skje. Det har vært en sakte forråtnelse av festivalopplevelsen på Tons de siste åra. Men i år kjente jeg på det for fullt. Aldri har jeg sett så mange folk i streite klær. Aldri har jeg fått så mye kjeft for å ha det fett på konsert. Og aldri har jeg hørt så mye klaging fra de andre i metall-miljøet. Jeg har blitt fortalt om ungråkkere som blir dratt ned etter kragen av battlevesten når de crowdsurfer, moshere som blir skjelt ut og angrepet for å lage liv, og som sklir på Apotek 1’s engangs vannflasker og skader seg, og ikke minst; ørepropper som koster 299,- per par.
En av opplevelsene som ble delt med meg, får meg til å undre; hva er greia 30 år gamle menn som ikke tåler metall-jenter med bein i nesa?
En av de kjente fjesene i headbangerenes undergrunn er en 17 år gammel jente fra Vestlandet. Hun fortalte meg at hun var på en av konsertene i moshpitten med kompisene sine. På ett punkt fikk hun litt vondt i kneet og stilte seg på siden av pitten. Da spurte hun en fyr i 30 åra på sida om han ville være med i pitten. Han svarte med “dere trenger ikke moshe hele tida”. Og hun sa “Jo, det e føkkings Exodus?!”. Tilbake fikk hun “Dere ødelegger opplevelser for alle andre”. Så med ekte punker attitude viste hun fingeren til han og hoppa inn i pitten igjen. Noen riff senere, sto hun igjen i retning han, og da bestemte han seg for å kaste hele ølen sin over ungjenta.
Det virker litt som at det finnes en bestemt type ny karakter av mann på Tons of Rock. Vil du ha et video eksempel kan du sjekke en reel på Radio Rock sin instagram kanal “Denne guttejengen leverer STERKT på t-skjorte fronten”. Er de her for musikk? Eller bare fyll og rølp? Det er vanskelig å vite. Noen av dem blir sure på små jenter i pitten og kaster øl vegg imellom, andre deltar, men tror poenget er å vise hvor sterke de er, og ender opp med å skade folk.
Du ser de på Steel Panther. Det liker de godt. Jeg har personlig blitt gropet, altså klådd på ræva flere år på rad på Tons. Utallige andre jenter har opplevd det samme. Det får meg til å tenke, er Tons virkelig fortsatt en trygg plass for metall- og rockejenter å være? Eller er de kun velkommen hvis de lar seg selv sexualisere, holder kjeft og drikker seg drita?
— Det sier litt – når jeg plutselig begynner å få stygge blikk HER, sa en venninne av meg, en svarthåra, piercet, erke-goth om hva hun følte rundt årets Tons.
I det hun forteller meg dette, går to gutter i tjueårene forbi, ser på oss og ler.
At Tons har blitt en dyrepark for Normies, hvor vi “alternative folk” kan stå på utstilling for deres fascinasjon og fornøyelse, er ikke det vi betalte over 5000 kr for.
Det er ikke hvordan du ser ut som er viktig. Virkelig – jeg har ingenting imot gutter i grå genser med hest på brystet, så lenge de er med i pitten, og rocker ut sammen med oss. Det jeg har noe i mot er de som står framme i midten med nystrigla battle-vest, en øl i hver hånd og Tons of Rock Caps mens de blir brenn forbanna og voldelig når man mosher og crowdsurfer på fuckings Megadeth! Det er de som er Posører, det er de som har ødelagt festivalen. De er rockere, men kun på overflaten. En kommersialisert kopi av det som en gang gikk mye dypere enn et quirky skall du kan ha utpå, for å krydre opp den dølle personligheten din.
Det jeg har sykt stor respekt for er de 17 år gamle kidsa som lager sine egne patches. De som spiller i band selv, eller bare ville dødd for hard musikk, undergrunnsmiljøet, moshpits og faenskap. Disse møtte opp på Nidhog, The Clumps og Arachno. Disse die hard, lojale fansene, er fundamentet i rockemiljøet. Når man mister dem, er det kun “turistene” igjen. Og Tons kommer til å dø ut uten dem. Så grunnet Tons sin visjon for festivalen, taper de altså ekte rockere pga. de ekstreme prisene, men også fordi de ikke lenger føler seg hjemme på Ekerbergsletta blant reklame og gledesdrepere.
Det som har irritert meg mest i etterkant av festivalen, var en anmeldelse hvor nykommerne i Nidhog ble anmeldt slik av nettmagasinet Norway Rock:
“De forskjellige instrumentene forsvinner og overdøver hverandre i hytt og gevær. En av gitarene er så vidt jeg oppfatter det ikke en gang plugget inn på et tidspunkt. Alle bortsett fra vokalisten stiller i gassmaske. De tar etter kort tid av seg maskene og spiller “Fall Into Submission” fra den nye EP-en. Det går litt bedre nå. Lyden blir gradvis bedre, og bandet blir litt tryggere. Publikum drar i gang en liten moshpit, til og med en liten wall of death. Musikantene fra Ålesund er unge og uerfarne, men jeg kan godt like det de forsøker å få til. Gutta har nok hørt mye på death metal fra Florida, og det låter jo tidvis ganske tøft, om man legger godvilja til og gir litt ekstrapoeng for ungdommelig sjarm”
Jeg mener dette er en destruktiv holdning til unge band, og den nye, norske rock- og metal-bølgen. Også ganske lat og dårlig journalistikk. Anmelderen hadde ikke tatt seg tid til å undersøke omstendighetene rundt konserten før han klagde over dårlig lyd. Dette er ikke bandets, men Tons med sine lydteknikere sitt ansvar! Man skulle forventet fra en så stor festival at noe sånt ikke burde skje? Samtaler etter konserten har bekreftet for meg at bandet Nidhog, som vant “Postens bandkonkurranse”, verken fikk betalt ut honorar for å spille, dekket reise eller opphold. At en så stor, mektig og rik festival går ut med det eksempelet, er skammelig.
Disse gutta fikk ikke en skikkelig lydsjekk og de fortalte meg etter konserten at ampene de fikk virket sprengte, utstyret funka ikke som det skulle, teknikerne hadde kobla ting feil og flere av bandmedlemmene kunne ikke høre seg selv eller hverandre på scenen. Da ender du opp med en lyd som anmelderen beskriver og den dårlige kritikken ender da å gå ut over det ferske dødsmetall bandet.
Jeg tenker at skylden ligger mest i arrangørene av Tons, og at de lot seg kjøpe av Live Nation. De kan si hva de vil i henhold til det, men når de markedsfører seg selv som:
“Norway’s biggest festival gathering over 150.000 visitors from 54 countries”
Da lyser det klart og tydelig hva som er prioriteringene deres. Kvantitet over kvalitet. De vil være størst, tjene mest, og fortsette å vokse eksponentielt. Selv om det allerede i dag er tydelig ikke nok plass og ressurser til å få festivalen til å gå rundt, uten å miste kvalitet på mat, hygiene, miljø og generell festivalopplevelse.
Men heldigvis, kan det høres en murring fra det mørkeste dypet av undergrunnen. En motstrøm mot disse korrupte, pengegrådige festival-gigantene. Det rykter om nye grasrot festivaler som sikter mot å samle lidenskapelige punkere, rockere, alt-kids, metallhoder og band sammen. La oss håpe på at de klarer å skaffe ressursene til å få gang på dette. Da er det kanskje håp for Norges neste rockegenerasjon likevel?
Dette lesarinnlegget vart blasphemed av Pit Krøsjer 666!
Les LILLEBROR MAGASIN eller forbli en Posør!!!
