Herr Modin lager reportasjer i filmavisen-stil på instagram og Tiktok. Vintage for deg er kanskje en FILA-hettegenser fra 2002, for Modin er det dress fra 60- tallet. Han kjører boble fra 1964 og kler seg helst i antrekk fra samme år.
— Det meste av ting man kjøper nå om dagen er ikke laget for å vare, sier han.
Herr Modin
— Jeg har alltid vært interessert i historie, begynner han.
Modin har studert musikk men behovet for å skape noe er der uansett om det er musikk eller det han driver med nå på sosiale medier.
Jeg var hypp på å høre litt mote- og bylivtips fra mannen som virket å ha koll på det ærverdige. Overraskende for meg ble Ekspedisjonshallen på Sommero hotell trukket frem.
— De nailer stilen, sier han oppspilt.
Shrimp cocktail og live Jazz, forteller han. Han nevner Theatercafeen og Engebret café som steder en ung herremann kan nyte en bedre middag og noe godt å drikke. De holder seg tro med den klassiske stilen.
Gi meg en full kveld, en bar, en restaurant og et antrekk.
— Ekspedisjonshallen har en cocktail bar, så jeg tror rett og slett vi tar alt der, drinker og middag der. Antrekket er enten full tuxedo eler en kul dinner jacket av noe slag.
— Kast konfirmasjonsdressen
Han mener folk skal få gå som de vil og legger ikke noe press på at “det var bedre før”, men det skal jo sies at det blir kastet mer og mer klær og vi blir kanskje dårlige til å ta vare på tingene våres.
— Dressen jeg har på meg bruker jeg så og si hver dag og har hatt den i tre år.
Om han kjøper noe så skal det vare sier han. Han er også lite fan av den “nye” dressen, dressen som blir sydd rundt personen. Modin mener dressen skal være en slags universalvare som skjuler enhver form.
— Om jeg skulle møtt meg selv for første gang hadde jeg kledd meg deretter, sier Modin.
— Jeg tror at i en jobbsammenheng så blir vi bedre om vi er stolte av antrekket man har på seg.
Det er litt kjipt å ta på seg den grønne KIWI uniformen liksom?
— Ja på en måte, man har jo sett bilder av hvordan melkemannen så ut 50′ tallet, det så jo kult ut.
Arkitektur
På vei nedover storgata blir jeg oppmerksom på Modins fascinasjon av de eldre byggene langs gaten da han går bort til et av butikkvinduene og sier “her har det sikkert vært butikk i 100 år”.
Ny mote og kultur kan bli litt upersonlig mener han. Og Oslos bygninger blir mer og mer sterile mens klærne vi bruker har ofte store logoer fra merket de kommer fra. På dressen til Modin er det sikkert en bitteliten lapp på innersiden der man kan se hvem som lagde den. Illusjonen om at Modin levde dette livet som i gamle dager blir brått avsluttet da han ble sulten og skulle “på BK og ta en burger”.
