Jeg husker godt første gang jeg fikk perspris på min favorittbar. Det var sommer og jeg var relativt fersk barvanker. Så fersk at jeg fremdeles ble nervøs når jeg skulle gå inn døra. Jeg bestilte en øl og bartenderen smilte lurt, trykket inn en øl og sa “se på den a!” og pekte ivrig mot bankterminalen. En ny verden åpnet seg. En verden der hele lønna ikke går til pils. En verden der jeg er var litt fetere enn de andre, i alle fall i mitt eget hode. Jeg var kommet hjem!
Hagen i Storgata, dessverre nedlagt nå.
Foto: Harry Olsen
Jeg drar på litt, men det er på mange måter sånn det kan føles å oppnå status som perspris-verdig. For en bartender bør det ikke være noen big deal å gi en stamgjest en øl til en koselig penge. For gjesten derimot forteller det ikke bare er man velkommen, men ønsket. Det holder sjeldent å bare møte opp, man må faktisk jobbe litt, etablere en relasjon som går forbi at bartender spør “øl?” og du svarer “ja.”
Bli sammen med bartenderen.
– Adrian
Jeg tok turen innom Hytta Bar på Grünerløkka og forhørte meg med bartenderkollega Adrian om noen does and dont’s hva gjelder perspris, og om hans eget forhold til konseptet, om man kan kalle det for et konsept.
Adrian in action på Hytta Bar. Han lager for øvrig byens deiligste espresso martini.
Foto: Harry Olsen
Han forteller at det ikke trenger å være så veldig komplisert, det handler stort sett om å være en ålreit person. Ta med glass fra bordet ditt tilbake til baren, eller rett og slett bare spør pent. “Sett deg gjerne i baren og slå av en prat, er du fet så vil jeg ha deg der og da blir det fort en billig pils som lokkemiddel.” forteller han. “Er du veldig smart blir du bare sammen med bartenderen, det pleier å fungere.” sier han og smiler.
Ingenting jeg hater mer enn snus i ølglass.
– Adrian
Det er hele er ganske elementært, egentlig. Men hva med noen kjappe måter å få bartenderen til å hate deg og hele ditt vesen? “Snus i glasset. Ingenting jeg hater mer. Da må glasset kastes, og du får aldri godpris av meg.” Jevnt over handler det om å oppføre seg, ikke slå i baren og kommander bartenderen til å fylle to glass med øl til deg. Første inntrykket betyr mye, og starter du med å gi bardisken juling vil du raskt merke at veien til perspris-mekka er både tung og lang.
Om han har noen morsomme historier hvor han selv er gjest og opparbeider seg pers, er han derimot usikker på. Han forteller at han aldri har “stamgjesta” noe særlig. “Får jo en snill pris av kamerater som jobber på ulike steder, men det hører tross alt med.”
Hytta Bar.
Foto: Harry Olsen
Snitt og fernet
Selv har jeg erfart at det å åpne gjesteforholdet ved å bestille snitt og fernet, hever de fleste bartendere et bryn og tenker med en gang “bransjemann.”
Fernet Branca, eller “the bartender’s handshake” som det så fint kalles, er det nesten bare bartendere som liker. Mange plasser rundt om i Oslo byr nemlig på det som kalles bransjepris, og når fernet så vidt drikkes av andre enn bransjefolk, legger enhver bartender 2 og 2 sammen. Men husk, det er dårlig stil å svare ja om du blir spurt om du jobber i bransjen basert på dette. Mange plasser vil tro på deg, men det er vanlig praksis å spørre om å se en timeliste eller lignende. Så bruk dette trikset med omhu, ikke drit oss i LilleBror ut ved å claime bransjekredibilitet på bakgrunn av denne saken. Skulle gjerne gitt deg en 100% skuddsikker oppskrift på hvordan få rabatt, men en viss yrkesstolthet må jeg beholde.
Om du er bartender så vet du kanskje triksene jeg ikke har nevnt, mye fordi jeg ikke ønsker å blakke alle barer i Oslo. Men om du kan kodeordet for en halvliter og fernet så kan du føle deg heldig og fra oss i bransjen; HOLD DET FOR FAEN HEMMELIG!
