Lillebrors favoritt riff’s

Dette er hva redaksjonen syntes er top 10 gitarriffs for øyeblikket. Slike ting kan ofte endres over tid, det vet jo dere og. Selv syntes vi det er gøy å lage lister og det virker som et godt virkemiddel for få dere litt engasjert i innholdet vårt. Så for vi se hvor enige eller uenige dere er.

Vi kjører kun intro-riff, om du er en eldre leser så ha i bakhodet at vi er en yngre redaksjon som ikke har lyst til å lage en liste med Black Sabbath og Van Halen riffs. Du er hjertelig velkommen til å være uenig i denne listen og jeg håper du er det, da føler vi oss spesielle.

10. Knocked Loose – God Knows

Knocked Loose må med, og denne sangen starter bare så jævlig hardt og opp i trynet ditt. Det er en perfekt intro til en voldsom sang, riffet sammen med trommene gir akkurat nok variasjon til at du lurer på hvor du skal, og hvor du skal er videre inn i denne kaotiske sangen som kaster deg veggimellom. Genialt.

9. Pantera – 5 Minutes Alone

Dimebag har en evne til spille riff på måten du håpte riffet skulle gå, om det gir mening. Det går liksom alltid riktig vei. Det er ikke noe ekstra fett på riffene hans, uansett om de er enkle eller kompliserte. Kunne valgt mange fra han men denne sangen treffer bra hos oss.

8. Only Living Witness – Prone Mortal Form

Ikke den mest kjente sangen, men absolutt noe som aldri har slått feil uansett hvem jeg har gitt æren av vise den til. Dette er sånn du sikkert skulle ønske du skrev selv? Et erketypisk “palm mute”-riff, selve gitar-tonen er mega og bassen kommer som et tykt lag med smør på fersk brød etterpå. Dette er sånn du skulle ønske Alice in Chains hørtes ut.

7. Metallica – Harvester of Sorrow

Kanskje en rar pick? Nei det er ikke det, hele intro partiet i denne sangen viser hvorfor de (Metallica) er irriterende gode, riffet høres slemt og ondt ut og det fortsetter og blir bare hardere og hardere og tyngre og tyngre. Dynamikken fra sangen starter til verset begynner er perfekt og jeg er villig til å debattere hvem som helst når som helst om hvor bra denne sangen er. Pluss at Lars sin tom- groove i denne sangen er nydelig.

6. Meshuggah – Bleed

Det finnes ikke så mange som har klart å gjøre denne typen musikk like bra som Meshuggah, kanskje ingen. Bleed er den mest irriterende og ensformige møkkasangen som man digger å høre, og når man fikk høre at sangen handler om hjerneblødning eller noe sånt så ble den ikke noe hardere, selvfølgelig var det ikke noe hyggelig den handlet om. Dette er et riff som banker deg opp alt for lenge og det burde ikke funke men det gjør det. Drrtdrrtdrrtdrrtdrrtdrrt.

5. Gojira – Stranded

Det er sikkert noen riff fra Gojira du mener er bedre enn dette, men denne holder for oss. Riffet tar deg litt på senga etter rundt 8 sekunder, noe med takten eller noe sånt, så subtilt og enkelt. Riffet gjør det det skal, og det er effektivt og økonomisk perfekt, hardt og groovy.

4. Slayer – Raining Blood

Her sto det Angel of Death lenge, det skal sies. Men faen ass, rent musikalsk så er jo Raining Blood-riffet et bedre stykke musikk enn Angel of Death. Det høres så skummelt ut, det er ekkelt liksom. Det å lage noe så enkelt og så ondt, jeg tror ikke det er noen som kan gjøre det lengre, da blir jeg overrasket. Raining Blood riffet er faktisk et stykke musikk og en melodi som burde bli verdsatt mer— ja mer —  enn det det allerede er.

3. Turbonegro – Get It On

Enkelt, genialt, rått, fett og kult. En av de mest gjenkjennelige riffene — takk til jackass — som er laget. Når riffet kan gå så og si hele sangen uten at du egentlig merker det så funker det jo. Det er et perfekt riff og en perfekt melodi, det går akkurat der du vil riffet skal gå og jeg er med hele veien. Takk Euroboy.

2. Crowbar – High Rate Extinction

Det finnes ikke noe tyngre riff, det gjør sikkert det men da er det garantert Crowbar som spiller det. Slow is heavy. Anbefaler å sjekke ut Crowbar om du ikke har hørt om de.

Kirk Windstein, Gitar og vokal i Crowbar
FOTO: Skjermbilde, https://www.crowbarnola.com/


1. Cky – 96 Quite Bitter Beings 

Også et riff som er synonymt med Jackass, men faen da. Dette er jo perfekt, det kan være hardt om du vil det skal være det og du blir glad av å høre det. Om du er lei av sangen så er det din feil, ikke skyld på sangen.

Mathias Mørk

Mathias er redaktøren vår, hva som har gjort han kvalifisert til dette er uvisst.

Previous Story

Tre gode kjøp på polet!

Next Story

Hekseklubben Satan

Ansvarlig redaktør

Lillebror teamet

  • Birger Nielsen

    Birger er utegående reporter og en slags folkets stemme i Lillebror magasin
  • Kim Schenker

    Schenker er vår vin- og matekspert. Han er for tiden i en dyp depresjon etter å ha innsett at kampen mot restaurantkjeder er tapt.
  • Mathias Mørk

    Mathias er redaktøren vår, hva som har gjort han kvalifisert til dette er uvisst.
Previous Story

Tre gode kjøp på polet!

Next Story

Hekseklubben Satan

Latest from Blog

How to 17. mai

Denne saken er skrevet av både Kim Schenker og Birger Nielsen Med mindre du er eller har et barn handler 17. mai for det meste om festen, nærmere bestemt frokosten. Ja, for hva er vell en 17. mai feiring uten fylla til frokost med en gjeng kledd i flotte drakter.

Klassisk er mer sexy — hvordan dømme en vin etter omslaget?

Lei av å smake på vin? Enig. Det finnes grenser for hvor mange ganger man kan late som man kjenner solbær og sigarkasse i samme slurk. Vi foreslår noe langt enklere og mer visuelt tilfredsstillende: Døm flasken etter etiketten. Jada, alle sier at man ikke skal dømme boka etter omslaget

Kontroll på distriktet, ta tilbake det dyriske.

Norrøn metal, Viking blackend death groove, drit nå i hva det heter. Bandet Høvding har de siste månedene dunka ut musikk. De synger på norrønt og det er mye mer en bare et viking image. Sangene er gode. Vi fikk med vokalist og gitarist i bandet, Fredrik Fremgaarden-Hansen på en

Black Metal, fra kirkebrenning til Cosplay

Jeg dro på Inferno Festivalen for å ta pulsen på norsk Black Metal i 2025. Jada, jeg vet det finnes band som ikke spilte der som sikkert er “mer ekte” eller “undergrunn” eller hva faen. Slapp av. Det skal sies at festivalen var bra, men fremtiden til norsk black metal

Det holder nå eller?

Oslo, din gamle hore. De siste årene har du reist deg som en respektabel by med flotte restauranter og hyggelige steder å ta seg et glass. Nå er du i ferd med å kveles av en kulinarisk katastrofe. Ikke en storm av spennende impulser, ikke en parade av nyskapende gastronomi
opp

Don't Miss

Kontroll på distriktet, ta tilbake det dyriske.

Norrøn metal, Viking blackend death groove, drit nå i hva

Black Metal, fra kirkebrenning til Cosplay

Jeg dro på Inferno Festivalen for å ta pulsen på