Norsk wrestling, genialt.

Drit i John Cena og the Undertaker, i Norge har vi Bjørn Sem og Rayo Flores. Du kan faktisk dra å se et WWE-style show i Oslo. NWF, eller Norges Wrestlingforbund setter opp flere show i Oslo i året og det ser bare ut til å bli større og større.

Jeg blir tatt imot av en av arrangørene som etterhvert tar på seg en Ray Mysterio maske for å holde seg anonym, han er nemlig også en av wrestlerne. Siden folk og barn kommer vil han holde seg anonym frem til kampen for å opprettholde karakteren i ringen.

Hva er den værste skaden du har fått? spurte jeg. Han ramset opp med knekte ditten og datten, det går tydeligvis ikke alltid like greit når man kaster seg rundt i ringen. Men det værste som hadde skjedd var da han kuttet opp pulsåren.

— Teater for menn

Mens jeg står å prater med arrangøren renner det inn fler og fler folk, alt fra studenter til blodfans. Alle de mest kjente WWE sangene spilles høyt over anlegget mens folk kjøper seg øl og finner plassene sine. Radene nærmest ringen er markert med lapper og navn, første rad blir utsolgt fort sier arrangøren.

NWF tjener nok til å sette opp forestillinger men det er ikke big business som WWE. Her på Sagene Festivitetshus er det uansett utsolgt og alle involverte virker klare for show.

Musikken stopper og det som skal være vår vert gjennom showet kommer inn i ringen. Publikum roper ut “Fine sko! Fine sko!”, noe som skal bli gjentagende for kvelden.

Grizzly er kveldens ring announcer, og det er enkelt å bli med på de forskjellige chantsa som publikum kommer med. “Tid for deng! Tid for deng!” roper 300 stykker før han har rukket å si noe som helst. Han går gjennom kveldens show og første kamp skal snart i gang.

Herfra og ut er det full fart og det dunker og smeller i ringen, i det lille lokalet flyr wrestlerne gjennom luften, hopper fra ringen og publikum er med hele veien. Fotografen vår er livredd da han ofte befinner seg litt for nærme til enhver tid.

Nydelig kleint

Kampene kommer på løpende bånd og jo mer du blir med på “leken” jo bedre blir det. Det er intriger og drama, du trenger ikke ha sett noe før for å skjønne hva som skjer. Det er nydelig kleint når wrestlerne snaker dritt til hverandre over mikrofonen. Det er alltid en “slemming” og en snill mot hverandre, den ene blir bua og den andre får stående applaus.

“Du var ikke der for meg når jeg var skadet” eller “Alle vet du har juksa til deg tittelen”, det var ikke manko på hvorfor wrestlerne hadde beef.

Det er også sidekarakterer, managere, forbundspresidenter og andre artige karakterer man fort og enkelt blir kjent med.

Mye av det som driver WWE er disse svære karene, Brock Lesnar og sånne typer. Alle er jo juiced up, proppet fulle av steroider og hestekjøtt. I NWF derimot var det disse typene; bælfeit, halvfeit, vanlig, trent og godt trent. Det er noe ærlig med det, alle var atletiske på sin måte, enten om de balanserte på the top rope eller kastet motstanderen sin i lufta

Flere av kampene endte også opp på utsiden av ringen, oppå publikum eller bare alle steder bortsett fra i ringen. Her bruker de alle sjokkfaktorer og sparer ikke på noe krutt. Hva som er reglene i denne typen wrestling vet jeg ikke men de ble stadig brutt og krangling med publikum og dommer skjedde i så og si hver match.

Målet var i alle fall å holde noen nede i 3 sekunder. Hva som er 3 sekunder skulle også bli krangling om med både dommer og publikum.

Smack-talk

Som sagt var det faktisk alt mulig slags folk i publikum, arrangøren mente at rundt 50 av de 300 som var tilstede var blodfans som har vært på alle showene. Mange jeg snakket med var her for første gang og ble tatt med av noen som var på forrige show.

Da Espen Olsen, som var en av de mest hatede wrestlerne for kvelden gikk mot ringen passerte han langefinger på langefinger og buing fra publikum. Ett av høydepunktene for kvelden var i det han gikk forbi en gutt på kanskje 10 år og de sto ansikt til ansikt og utvekslet både fuck u-fingern og ufine gloser, alt mens en forskrekket mor satt å prøvde å fordøye det som skjedde.

Shit-talken mellom wrestler og publikum var genialt og holdt på selv mens kampen var i gang. Enten som et slengkyss fra den “slemme” wrestleren til det buende publikumet eller en rask kommentar til han som var uheldig med å sitte nærmest.

Igjen, jeg kan ikke understreke godt nok hvor bra dette var, forholdet mellom publikum og utøverne var nydelig å se på. Alt var overdrevet på en perfekt måte. Anbefaler å se neste gang de har show, for dette fungerte 10 ganger bedre enn jeg skulle tro.