Middagsbukta, Asker & Bærums campingplass

Det finnes steder i Norge som kan være vanskelig å forklare, Middagsbukta i Asker er et av disse stedene. Bærums svar på campingplassen. Her er fortelt, kulegrill og plaststoler, byttet med mahogni, flybridge og hvite skjorter kneppet ned akkurat tre knapper for mye. Her får du ikke en moped i konfgave – du får en 27-fots rib med 300 hestekrefter. Enda en sommer er forbi, og Middagsbukta er tom.

Sankthansaften

Etter å ha dratt i noen snorer hadde jeg fått innpass i en større båt plassert i hjerte av bukta. Ekte Guerilla-journalistikk live fra Middagsbukta var planen. Siden båten jeg skulle på var godt ankret mellom flere båter ble jeg hentet av en gummibåt i Sandvika. Kaoset inne i bukta slår deg ganske så fort mens vi navigerer oss gjennom klynger av store båter.

Det hevdes at det kan bli så tett gjennom sundet at man på en god dag kan gå fra øy til øy fra båt til båt. Mens vi passerer de forskjellige samlingene av båter hører man musikk som kommer og går, roping og generelt god stemning. Det føles litt som om jeg kjører gjennom en Instagram reel, en slags aftermovie fra Middagsbukta der vi kjører forbi fest på fest.

Båtene er fulle av pene mennesker i badetøy og det ingen overraskelser når det gjelder uniformen på vannet. I dette merkelige økosystemet av velstand og en konstant lyd av latter som er akkurat litt for høy, merker jeg jo at dette faktisk er camping. De har bare oppgradert det til et nivå som får vanlig camping til å se ut som en flykningleir.

Merkelige regler

Båtmiljøet er stort og har lange tradisjoner, når man samler disse menneskene i en liten bukt så oppstår det automatisk en del merkelige regler. Noen av de er faktiske mens andre er rene statussymboler kamuflert som kotyme.

• Mahogni og rustfritt stål skal skinne, du skal også vitse om at folk ikke for lov å ta på rekkverket ditt samtidig som du mener det innerst inne.

• Når du passerer en annen båt, skal du vinke.

• Høyttalerne må minimum spille høyere enn naboen. Den som gir seg først taper.

• Hvis du er under 25 og eier båt, må du si setningen “jeg jobba hele sommeren for å kjøpe denne.” selv om du “spleisa” med fattern.

• Dagen derpå skal du stå på akterdekket med kaffekopp og se majestetisk ut, uansett hvor fyllesyk du er.

• Du skal påstå at båten er “egentlig ganske rimelig i drift.”

• De største båtene skal ha harry navn: “Sea Señor,” “Knot Paid,” “Liquid Asset.”

• Når båtene legger seg tett i tett, skal det være minst mulig privatliv. Å høre naboens samtale er en del av opplevelsen.
• Om noen lager bølger/kjører for fort i bukta må du rope og slenge med armene til den det gjelder og det er ingen grenser for hvor stygge ting man skal si til personen.

Vet ikke værre

En plass hvor ritualene er like viktige som båtene. Du må vinke riktig, heise flagget til rett tid og le av de som kjører forbi med fenderne ute. Jeg prøver å holde meg for god for Middagsbukta, men plutselig står jeg å digger til Kygo med et glass vin i hånda. Kygo liksom? En stund tenker jeg faktisk at dette er helt normalt – at dette er den eneste måten man kan eksistere på en norsk sommerdag.

Kvelden i bukta er ikke noe man legger merke til, i og med at solen kun tar et lite kveldsbad før den dukker opp igjen.

Så der satt vi på en flytende villa, de fine flaskene var byttet ut med halvlitere. Klokka var så langt over midnatt at tid hadde sluttet å eksistere, karen som eide båten jeg satt i lente seg tilbake og sa: «Noen må jo passe på at solen står opp.» Jeg lo først, men så ble jeg stille. Jeg skjønte at kvelden var over.