Pineapple Express og Harold & Kumar Go to the White Castle var filmer flere av oss vokste opp med, og det startet med filmen Up in Smoke (1978) med Cheech & Chong, som ble et slags oppgjør med president Ronald Reagan og dama hans Nancy Reagen – hun som sa “kids, say no to drugs” – sitt weed hysteri. Men sånn ble weedfilmer født.
Up in Smoke ble forresten nesten ikke finansiert fordi studioene mente den “oppfordret til narkotikabruk.” Men Cheech & Chong overtalte United Artists – som på den tiden også produserte James Bond-filmer – til å ta sjansen.
Før mainstream
På 90- tallet blir weed og hiphop assosiert med hverandre, Ice Cube lager filmen Friday, kjent i ettertid for “DAAAAAAAMM!” meme’en og sitatet “Bye Felicia”. Quentin Tarantino nevnte også Friday som en av hans favorittfilmer fra 1992-2009, Ice Cube brukte også bare 3 uker på å skrive manuset for filmen.
The Big Lebowski duker opp i 1998 og selv om det ikke var en ren weedfilm er The Dude blitt en slags stoner-ikon. Denne filmens suksess bidrar også til mer normalisering av weed, selv om det enda ikke er lov i USA blir 2000- tallet et skifte der fler og fler kjendiser er åpne om at de røyker weed.
Pineapple Express og mainstream-høydepunktet
Og på 2000-tallet smalt det. Harold & Kumar Go to White Castle (2004) ble en typisk overnattings-film på mange gutterom og kjellerstuer rundt i landet.
White Castle-kjeden var skeptisk til å bli assosiert med en weed-film. Men da de så hvor mye gratis PR de kunne få, sa de ja – og filmet ble en av deres beste reklamekampanjer noensinne.
Men det var Pineapple Express (2008) som gjorde weed-filmen til blockbuster. Seth Rogen og James Franco lagde weed-film med eksplosjoner og biljakter, dette var både høydepunktet og slutten for disse filmene.
“Pineapple Express” var tydeligvis ikke en weed-strain før filmen eksisterte, men noe Seth Rogen fant opp. Etter filmens suksess begynte weed-(bønder?) faktisk å dyrke og selge en ekte strain med samme navn.
Klisjé
Så hva skjedde med weedfilmene?
Lovlighet & tilgjengelighet: Når noe som var forbudt blir lovlig, mister det mystikken. Weed ble noe mange bare gjorde – ikke noe mystisk eller skummelt og da forsvinner litt av hjertet i weed-komedier.
Treg drift i konseptene: Mange filmer gjentok de samme klisjeene: “to kompiser gjør tullete ting”. Det er grenser for hvor mange ganger man gidder å se en forvirra og paranoid dude slite i en sosial setting fordi han er fjern.
Humortrender endret kurs: Humor ble mer selvreflekterende, mer mørk eller rar. Mer “meta” og “eksistensiell” humor. Vi fikk mer gjennomtenkt humor, Tropic Thunder (2008), Superbad (2007) og Step Brothers (2008) – faen, tenk at vi fikk de tre filmene i løpet av to år a?
Konkurransen fra streaming & serier: Serien tar over. Mindre behov for en enkel film med “bare weed-humor” – vi vil ha karakterutvikling, dypere temaer, større produksjon. Serier kan strekke ut karakterer og jokes over tid. Filmene måtte levere stort – og de begynte å være “mer av det samme”.
End of an æra
Nå er disse filmene tilknyttet en egen epoke, en egen tid der weed ble sett på som en spennende ting. Streaming har tatt over og behovet for en film med “bare weed-humor” funker ikke lengre – vi vil ha karakterutvikling, dypere temaer, større produksjon. Serier kan strekke ut karakterer og jokes over tid.
