Vi tok en prat med Rino Greven Tollefsen, også kjent som Greven. Jeg fikk beskjed om å møte opp i Drammen – noe jeg kviet meg litt for – og han møtte opp med to kompiser til intervjuet. Det viste seg allerede fra første stund at mine fordommer mot folk med tatoveringer i fjeset skulle bli satt på prøve. Gjengen drev noe de kalte Vestfossen hjelpesenter og drev med frivillig arbeid som besto av alt fra å hjelpe eldre med å betale regninger og handle mat til å hjelpe til med rusomsorgen.
Jeg fikk beskjed om å møte opp på en indisk restaurant der Greven selvfølgelig kjente de som jobbet der. Litt som fra den Goodfellas scenen gikk Greven og hilste på de som jobbet der, bare at dette var på en liten indisk restaurant i Drammen og ikke mafia-styrte New York på 60- tallet.
Er du en slags C- kjendis i Drammen eller?
C? Karen her er A kjendis! Smeller det fra en av kompisene hans.
Den tredje kameraten var forøvrig han som fikk juling av politiet i Kongsberg for en del år tilbake.
Første tatovering
Greven tok sin første tatovering da han var fjorten, en skikkelig “tøffing-tatovering” som han sier selv. Et avtrykk av en hundepote på underarmen.
— Jeg stakk inn til Oslo og fant et sted der de ikke var så opptatt av å spørre om ID, sier Greven.
Selv har han vært tatovør siden han var 19 og drevet eget studio i Drammen. Han har de siste årene solgt seg ut fra studioet og fokuser mer på frivillig arbeid. Siden første tatovering har det bare ballet på seg med fler og fler. Det eksakte antallet er han usikker på.
— Jeg angrer ingenting, det handler om å være trygg i seg selv.
Når det gjelder forhåndsdømming og kommentarer har har han vært gjennom det meste. De fleste kommentarer har han hørt før. Som «har du dette oppi et Donald-blad eller?».
— Mange forventer sikkert en sinnssyk person når de ser meg med alle disse tatoveringene, men så ender de opp med å møte en høflig og velartikulert jævel som meg, sier han og ler.
Greven forteller at han har jobbet i en lekebutikk, nærmere bestemt kids4kids på Stovner. Der fikk han beskjed om at kunder ikke gikk inn i butikken på grunn av tatoveringene hans. De eldre er de som er enklest å forholde seg til med tanke på tatoveringene sier han, de eldre er hyggeligst.
— De eldre er ærligere med en gang, vi får unnagjort spørsmålene fort og kommer raskt over til hvem jeg er. Sier Greven.
A.C.A.B.
På det ene øyenbrynet har greven tatovert A.C.A.B. som er et akronym for «all cops are bastards». På det andre øyenbrynet står tallene 1 3 1 2.
Hva står de tallene for?
Det er A.C.A.B. gjengitt numerisk, sier han og ler godt.
Han forteller om en fortid der han har båret på en del hat mot politiet grunnet tidligere møter, derfor føler han også at tatoveringene er berettiget, på en måte. Det virker som autoritetsfigurer ikke helt har nådd frem til Greven og han forteller at «ingen skal føle at de makt eller er bedre enn andre mennesker på grunn av en uniform».
— Senere har jeg jo skjønt at man trenger et politi. Og man trenger også sånne som meg!
Mannen som har tatovert alt fra Machester United til A.C.A.B. og et par lepper (kyssemerke) på panna sier at han ikke anbefaler andre å tatovere ansiktet. Når det gjelder kyssemerket sier han;
— Da jeg hilste på folk ble jeg alltid kysset på hånda, derfor tok jeg tatoveringen.
Hvorfor tok du den da ikke på hånda?
— Der var det ikke plass!
Jobbintervju
Greven merker ikke til noen problemer karrieremessig og var for litt siden i et intervju. “Den jobben fikk vi” sier han og forteller at han driver på med plantegning og har vært prosjektleder i flere sammenhenger.
