En bartenders observasjoner.

Klokka er 02:30 natt til tirsdag. Du sover, mens jeg er våken. Om du skulle vært på samme plass som meg, ville du vært full og jeg edru. Jeg ser alt, hører alt og husker alt. På godt og vondt.  

Livet som bartender er etter min mening 80/20 vakkert og stygt. I det vakres favør, heldigvis. Det kan på mange måter sammenlignes med det å være kontaktlærer i førsteklasse på barneskolen. Passe på at alle er blide og fornøyde. Holde et øye med han som “må på do” hele tiden. Minne gutta bakerst i “klasserommet” på at det er ikke veldig fett å dryle et glass i bakhodet på han som stirra litt for lenge på crushet ditt. Men, det er som nevnt i all hovedsak et vakkert yrke.    

Som bartender får man være vitne til en første date gå over all forventing. Man får se et eldre par på date nummer husker ikke, men fremdeles like forelsket. En eldre homofil mann i dyp og reflektert samtale med en gruppe unge menn som er litt skeptiske til hele homogreia. En vennegjeng i 40-åra som endelig fikk tid til å møtes mellom foreldremøter og fotballtreninger. En av bartenderens oppgaver blir på mange måter å gjenkjenne disse stundene, og sørge for at de blir husket.

Det å stå bak baren og bevitne en natt utfolde seg er omtrent like spennende som det er kjedelig. Du vet aldri hvilke typer mennesker du skal få møte de kommende timene. Er dette en av de kveldene der alle gjestene er på samme bølgelengde, en låt du spiller av lander perfekt og alle danser sammen i gledesrus? Eller er det i natt du blir knivdrept fordi du nektet feil person en øl? 

Du hører selvfølgelig skrekkhistorier, men det er sjeldent du bøter med livet. Det stygge med bartenderyrket utspiller seg som regel i en hoven vinmann som syntes rieslingen skulle vært hakket mer tørr. Og det er selvfølgelig din feil at rieslingen ikke var tørr nok. Det hører med, alkohol påvirker alle forskjellig, og det er en del av jobben å deale med vinsnobber og frognerfruer. Spekteret av mulige utfall natten kan bringe gjør bartenderyrket uforutsigbart. Og det er en positiv ting.  

Det er helt vilt hvor mange merkelige bekjentskaper du danner i denne bransjen. Folk du aldri ville sett på som likesinnede er plutselig interessante og imøtekommende. Bartendere fra andre plasser er en selvfølge, men tror ikke folk er klar over hvor mange alkoholiserte, eldre menn man ender opp å snakke med i timevis. Det er lærdom å finne i disse bekjentskapene, til tider også vennskap. Noe jeg selv lærte tidlig er at jeg ikke vil bli en eldre, alkoholisert mann. Det er mange triste skjebner man får se som bartender, og nettopp dette er kanskje den viktigste lærdommen å ta med seg.

Det er en enorm påkjenning rent sosialt å skulle høre den samme historien, fortalt av ulike personer, nesten hver eneste kveld. Men det er dette du har meldt deg opp til i denne bransjen. Du er på mange måter barmann og psykolog på samme tid, og noen ganger må du rett og slett skru av hjernen for å komme deg gjennom en seig onsdag ettermiddag. Når skiftet endelig er over og siste gjest har gått ut døra, oppstår det et helt spesielt øyeblikk. I frykt for å gjenta meg selv, det er som å være siste elev ut av klasserommet før sommerferien. Et rom som nettopp var fylt av liv, glede og musikk er nå helt tomt.

Denne stunden, fra da du låser deg ut døra på baren i 4-draget, til hodet endelig treffer puta er helt spesiell og unik. Det kan ha virket som hele Oslo og kusina deres var innom stedet ditt den natta. Nå er det nesten ingen i gata. Det er deg, et par taxier og de kara som går med sånn avistralle. Kanskje du har sett dem. Det går så klart ikke kollektivt, så du ender ofte opp med å tusle hjem og reflektere over natta du har opplevd. Det stygge, det vakre. Du tar det inn, og bryr deg litt om det du driver med er disse refleksjonene med på å gjøre deg til en bedre bartender.