Vanligvis så skriver jeg om band du mest sannsynlig ikke har hørt om, nå skriver vi en sak om Honningbarna som spiller bråkete musikk, kall det punk om du vil. De har holdt på i rundt 15 år – glemmer at de har holdt på så lenge – med opp- og nedturer. Nå er det kommet et nytt album “Soft spot” og jeg tok en prat med vokalisten i bandet.
Honningbarna har i de siste albumene gått mer vekk fra power-chord-punk, og Edvard Valberg forteller at det meste av sounden fortsatt er analogt selvom det høres mer og mer spacet ut. Og når det gjelder den nye sounden er det ikke noe vanskeligere en at “det høres fett ut”.
Det er heller ikke noen overordnet plan på det nye albumet og Edvard ønsket seg absolutt ikke noe konseptalbum.
— Jeg tror du gir deg selv en bjørnetjeneste om du har en for konkret idé. På MP5 låten da, der startet det med det bass-riffet. Så vil jo låten et sted og da er det vår oppgave som musikere til å finne ut hvor vi skal.
Er dere et pønkband lengre?
— Vetta faen.
Oppgaven om å definere hvilken sjanger bandet nå var dyttet Edvard over på meg og journalistene, men å definere hvilken sjanger Honningbarna er syntes jeg blir for vanskelig.
— Ikke for å tøffe oss, men jeg tror vi har hatt det for gøy med å bare lage ting uten å tenke noe særlig på hva det er, sier Edvard.
Han fortsetter med å fortelle at han heller vil se et band gå på trynet enn å bli et coverband av seg selv.
Men er ikke ACDC fett?
— Jo, men de er jo pionerer da.
Vågsbygd Handy
Har du hørt om Vågsbygd Handy?
— Om æ har!
Det viste seg til min store begeistring at Honningbarna’s vokalist var en Handy fan, og ikke bare fan, han har faen meg brukt Vågsbygd Handy linjer i Honningbarna sanger. Gjør deg selv en tjeneste og hør på Vågsbygd Handy! S/O til Tor-Even Terror 10 000 og Pistol Pete.
Honningbarna konsert er kult
Det er et par norske band man bare MÅ se live. Honningbarna er en av de. Folk er også litt stolte av å ha sett de, “Ahh, jævlig vondt i skulderen, var på Honningbarna konsert i helgen” kan man høre folk si gjennom festivalsommeren, og Edvard sier han er stolt over “renomméet” Honningbarna har bygd opp med konsertene sine.
Det er noe med en Honningbarna konsert som er gøy da.
Edvard Valberg
Det virker også som Honningbarna er en slags fin inngang til bråkete musikk for folk som lider av bitch-ears og Edvard understreker det at alle som vil være med skal få være med.
— Vi går ikke inn med noen konkrete mål for hva konserten skal være, vi gjør greia også utfolder den seg som den gjør. Vi er firestarters liksom.
Hvorfor er Honningbarna konsert så gøy?
— Det er den solidariteten og enigheten om destruktiv glede hos både publikum og oss.
Fortsatt sinte?
—Det vil alltid være noe å være sint på, men det må være begge deler, du må ha glede i tillegg, løpet er skjørt om det blir endimensjonalt sinne.
Edvard er også kjent for å hoppe inn i en og annen moshpit, særlig på egne konserter.
Når var sist du var i en moshpit som ikke var din egen?
— I vinter, husker ikke helt hvem som spilte. Den feteste jeg var i var sånn Post-Pandemi-Mosh på Blodkvalt konsert.
Slottsfjell Story
Bildet av gitarist Christoffer Trædal med knyttet neve har brent seg fast hos meg i alle fall. Han ble liksom litt ekstra kul av det.
Han med bøttehatten dytta tydeligvis trommisen Nils over rekkverket i det bandet skulle gå opp på scenen. Det kunne rett og slett gått skikkelig gærent, det var rett før han gikk med ansiktet inn i scenen og konserten kunne blitt avlyst. Godt at Honningbarna har en tøff gitarist som sier ifra når det trengs.
Det var det, hør på den nye skiva til Honningbarna “Soft spot”.
