Oslo, din gamle hore. De siste årene har du reist deg som en respektabel by med flotte restauranter og hyggelige steder å ta seg et glass. Nå er du i ferd med å kveles av en kulinarisk katastrofe. Ikke en storm av spennende impulser, ikke en parade av nyskapende gastronomi – nei, en flodbølge av lunken taco og flat fatøl. Det finnes nå, uten snev av ironi, hele tolv Los Tacos-filialer i denne byen. Tolv! Hvem, i sitt stille sinn, ba om dette?
Til sammenligning: to Egon, fem McDonald’s, fem Olivia. Hadde det bare vært 4-5 Los Tacos rundt om kring hadde det vært så og si greit. Men tolv!? Er det virkelig etterspørsel til dette?
Er vi blitt så sulteforede på billig nachos og øl at vi uten motstand aksepterer denne massakren av bybildet? Oslo, som burde være kjent for sine originale vannhull og eksentriske småsteder, står nå ribbet tilbake – som et skrukkete festivaltelt etter en våt Øyafestival – mens nok en Los Tacos åpner med fanfare og formiddagsfyll.
Og om Taco frister, dra heller hit;
- Mucho Mas
- Freddy Fuego
- Las cazuelas sabor a Mexico
Eller Tijuana på løkka!
Ved å tilgjengeliggjøre et slikt sted vil standaren vår synke, spørsmålet i «guttachatten» om hvor utepilsen skal tas blir mindre og mindre interessant når vi blir møtt med en Los Tacos hver gang vi trår utenfor døren.
Jeg unner enhver sin enkle nytelse – selvfølgelig gjør jeg det – men København har smørrebrød, London har pubene sine, New York har Pizza stedene, Tokyo har street food og Oslo? Tolv Los Tacos. Hva dette gjenspeiler vet jeg ikke, kanskje et smakløst samfunn fullt av enkle sjeler som verken bryr seg om omgivelsene rundt seg eller hva de trykker ned spiserøret sitt.
Los Tacos er ikke hyggelig. Det er ikke genuint. Det er ikke en matopplevelse, det er et kompromiss. En tydelig bunnlinje. Et siste sukk fra en by som i stadig større grad lar seg selge for et glorete konsept. Et mekanisk sted uten menneskelig kontakt, vil du virkelig la deg serveres av mennesker som like gjerne skulle jobbet i klesbutikk på Oslo City?
Ta Alexander Kiellands plass for eksempel. Et idyllisk sted med hyggelige serveringer som nabolagsbaren ALF og den ganske så ikoniske Colonel Mustard, eller sennepen i visse miljøer. Stedet i mellom disse barene har vært lokal restaurant tidligere men er nå en rosa neon kladd av et tacky møkka sted; Los Tacos.
La oss kjempe for den lokale restauranten på hjørnet, for den kjipe kaféen med skeive stoler og sær servering og ikke minst den brune puben der bartenderen hater deg.
Ikke la Los Tacos’ klamme hender få feste i hvert eneste kvartal fra Tjuvholmen til Storo. Neste gang noen foreslår Los Tacos nummer tretten, bør svaret ikke bare være nei. Det bør være et rungende, resolutt og ufravikelig: Aldri i livet. Oslo fortjener bedre. Vi fortjener bedre. Og for helvete – tacofredag foregår i hjemmet!
