Thorvald Meyers gate er en helt vanlig Oslogate frem til klokka bikker midnatt, også skjer det noe. Det var det første jeg ble fortalt når jeg startet å jobbe som bartender der. Vargtimen, har jeg kommet for å kalle det. Tiden da det skjer mest fucked up shit. Begrepet ble introdusert av den svenske filmskaperen Ingmar Bergmann, i hans film med samme navn. Forskjellen på vargtimen i Bergmanns film, og vargtimen her på Grünerløkka er at i Bergmanns verden er det snakk om en time, spesifikt timen mellom natt og dag. Her i Thorvald Meyers gate virker det som at vargtimen er fra midnatt til du stenger sjappa halv fire. Det er altså så mye rart man ser luske forbi som du ber til høyere makter om at ikke skal ramle inn din dør.
Eksplosivt, voldelig og brutalt
Her om dagen, eller natta må jeg vel si, jobbet jeg et stengeskift på min kjære bar. Tiden sneglet seg av gårde denne natta, hadde det ikke vært for at en kompis var innom og ble sittende en stund ville jeg lagt meg på trikkeskinnene utenfor i ren frustrasjon. Til tross for kjedsomhet, er det noe deilig med disse nettene også. Man kan sitte, for eksempel. Slå av en lengre prat med en gjest eller ta 14 røykepauser. Ålreit sånn sett. Men så skjer det som ofte skjer i mitt hjørne av Oslo by. En iskald og treg natt til tirsdag ligner plutselig slaget ved Somme. Glass flyr gjennom lufta og knyttnever kastes. Vekter og jeg springer til, får kontroll og hiver gutta ut. Også er det helt stille igjen.
Som bartender blir man dessverre vandt med slike hendelser. Men akkurat denne satt en liten støkker i meg. Det var så eksplosivt, voldelig og brutalt. Jeg håper det aldri blir normalt for meg å se en betongblokk av en mann mate en annen manns ansikt med sine forkalkede never. Jeg håper det alltid går inn på meg. At det gjør meg betenkt. Litt redd. For det skal ikke være sånn, eller?
Thorvald Meyers gate en ettermiddag i februar.
Foto: Harry Olsen
Alkohol og konsekvenstenking
De aller fleste som vanker ute i de sene nattetimer har en og annen historie de helst skulle vært foruten. En truende fyr, man så noen bli slått ned eller kanskje til og med at man har dratt til noen selv. Det er derimot helt vilt hvor mye vold, drittslenging og skumle hendelser en bartender ser og opplever. Hver eneste natt er det noen som opplever vold i byen vår og det er ofte inne på eller rett utenfor et utested det tar plass. Hvorfor det er sånn er det ikke alltid like lett å sette fingeren på. Høyt alkoholkonsum tenker kanskje du, men som styreleder i de gladfulles hobbyforening stiller jeg meg kritisk til denne teorien. Joda, alkohol påvirker alle forskjellig men å være dritings er ikke en god nok grunn til å grisebanke en stakkars fyr som var litt rappkjefta. Mulig jeg sparker inn en åpen dør her, men det mener nå i alle fall jeg.
Redaktør gjemmer seg for politiet, urelatert til voldshendelsen som nettopp foregikk i bakgrunn.
Foto: Harry Olsen
Jeg teoriserer bredt her, men det må være noe underliggende som foråsaker en så nådeløs og lav toleranse for frekkhet at man rettferdiggjør å utøve grov vold, som jeg var vitne til nevnte natt til tirsdag. Foran bartender, foran vekter, foran masse overvåkningskameraer. Ens totale fravær av konsekvenstenking kan ikke gå utover andre, paradoksalt nok. Det handler jevnt over om å ta ansvar for seg selv. Om du vet at du er villig til å skade et annet menneske så fort tequilaen treffer drøvelen på vei ned, kan du faktisk ikke drikke alkohol. I alle fall ikke sinnajuice fra andre siden av Atlanterhavet.
