Teksten er et gjesteskriv sendt inn av Eira Filtvedt.
Lenge har jeg følt meg litt som en punk larper, i og med at jeg ikke har noen genetiske koblinger til miljøet. Alle i familien min er Kongsberg entusiastiske ingeniør-autister eller lærere. Jeg også har vært stor fan av de ekte punkernes største fiender; populærkulturens svar på bråkmakere.
Men den siste tiden har jeg lært meg å gi mer faen. Jeg hadde en så stor krasj i livet at alt jeg kommer med i denne teksten er innseelser fra de siste 4 månedene i livet mitt. Jeg gir faktisk blanke faen i om jeg er en larp-punk, for jeg selv mener jeg er mer punk enn mange jeg har møtt og kjent i miljøet. Send ANTIFA på døra mi om jeg tar feil, jeg tåler bank og hvem bedre å bli banket av en anti-rasistene som skapte blitz.
Så hvorfor mener jeg at jeg er mer punk enn dere? Er jeg ikke egentlig bare en nepobaby-blodpenge-sjampis-sosialist? Både ja og nei. Jeg er et knekt og feildiagnostisert BUP/DPS barn som har tenkt til å snakke om det. Jeg løp inn døra til Blitzhuset og løp ut igjen med halen mellom beina. Men jeg er tilbake med hvitt flagg og en «Black flag» patch på veska.
Jeg har vanket på blitz i layered lingiré, med baggy hvite bukser, smudget eyeliner og fått mitt 17 år gamle bryst signert av bassisten i hudkreft fordi jeg syns hun var så grov. Men jeg har også stått ved første rad på mother mother konsert i blå jeans og en helt vanlig crewneck, og alt jeg tenkte rundt min alternative litt-ciz var;
Sånn jeg ser ut nå så er det ingen i mother mother som tenker at jeg hører hjemme på første rad med de «ekte fansene». Jeg blir vel nødt til å nevne hele fem låter og si hva Ryan Guldemond spiste til frokost da han skrev «No culture» for å få noe kredibilitet.
Kom høna eller egget først? Jeg tror ikke jeg har hørt en eneste politisk bevegelse eller musikk-sjanger bli skapt av seg selv. Så hvem var punkerne før punken og hva definerer en «ekte» punker.
Jeg har ikke tenkt til å svare på dette. Det er en «musikk i perspektiv» eksamen og jeg ble ferdig med VGS for over TRE år siden nå. Jeg vil heller gi noen hint om meg selv så dere kanskje skjønner hvorfor jeg har tenkt til å fortsette å kalle meg punk.
Uten å overforklare det kjenner jeg dritmange i punk miljøet som er like fucka over av systemet som meg.
Jeg elsker jævla mange av vennene mine som er mye mer punkete og «emo» enn meg selv. Men si meg en ting. Er ikke punkerne de som jobbet for åpenhet og for å bekjempe undertrykkende systemer. Hva gjør jeg med denne teksten? Klisjé som det er så har jeg har et mål om å spre åpenhet. Åpne døra til Norges sub-kultur enda litt mer så flere tørr å gå inn. Istedenfor å få folk til å føle seg som et fucka misfoster og ikke finner veien inn døra til miljøet selv fordi de hører mer på «lil peep» enn «Ramones».
Så kjære punkere! Slutt å tro du er så jævla punk bare fordi faren din introduserte deg til Blitz i en alder av 13. Jeg fant Blitz og Hausmania på egenhånd. Slutt å tro du er så jævla punk fordi du ble fortalt at «punken ikke har vært den samme siden ANTIFA banka skinheads» av onkelen din.
Jeg husker da dattera til en av Hausmanias første okkupanter skulle fortelle meg hvor jævlig livet hennes var uten å innse at jeg kanskje også hadde sterke stress-symptomer og ingen å snakke med. Jeg husker hver gang min «ALT» venninne har mansplaina og overforklart ting i emo miljøet, men vært hørt meg snakke om prosjektet mitt på Hennie Onstad. Hva skjedde med å lytte til vennene sine? Kanskje hun er stolt av å få bildene sine ut på et anerkjent kunst-senter. Jeg skal ikke si jeg garantert har vært bedre, men jeg merker at noen folk har blitt tråkka på så hardt at de ikke lenger gidder å stikke nesa deres ut av iPaden for å spørre hvordan NOEN som helst andre har det. Og jeg vet hvordan, man slutter å merke det fordi man drukner i sitt eget hav. Men PRØV! Fyfaen det skader ikke å prøve!
Siden jeg digger Lillebror Magasin og satire så mye som jeg gjør, så har jeg ett spørsmål til leserne; Hva er mer punk?
Å høre på Frank Znort og Turbonegro fordi du har en zappa-pappa, eller å velge punk ruten med et champagneglass i hånda mens jeg siterer Carl Marx fra en YouTube oppsummering jeg nettopp så?
Hverken eller egentlig. Gi faen. Gå på blitz og Hausmania. Hvis alt de er bekymra for der er at Punken du hører på er altfor «pop»; kall dem en megalarp magicarp mens du spinjitsuer som en ballerina rundt dem. Du har nettop brukt «confusion» og motstanderen din kan nå være ute av stand til å skade deg med den poengløse meningen sin. Den høres ut som en russebuss referanse uansett «kom inn hvis du veier under 60 kilo». Du kan bare gå forbi dem og finne deg en ordentlig koselig punker å bli kjent med. <3
De er ikke så farlige som de ser ut! Om de ser rart på deg har de mest sannsynlig ikke på seg brillene sine siden de ikke var «punk» nok.
