Blod, svette og tigerbalsam. I helgen foregikk norgesmesterskapet i Thaiboksing og da kanskje også kåringen av Norges farligste menn. Norge ligger ganske langt bak når det gjelder kampsport og arrangøren må søke om godkjenning fra staten for hver gang de skal ha et stevne.
Foto(Alle bilder): Henrik Henriksen Thomsgård
God underholdning
I ringen er norges svar på Bruce Buffer(han som roper opp fighterne i ringen), ikledd smoking og bukseseler. Han roper opp fighterne, kommer med info og lager generell liv og røre. Det er solgt rundt 2-300 billetter og inne i hallen er det stappfullt av ivrige fans/venner/familie/trenere.
I det første kamp er i gang hører man publikumet og trenere som roper etter utøverne sine. “Kne! Kne han!” roper de blant annet. I bakgrunnen spilles det seremoniell musikk kalt Sarama. Musikken høres ut som de gule kyllingene som lager en sånn jævlig lyd sammen med noen tribalske trommer.
Bak teppet
Jeg og fotograf får etterhvert friere tilgang til fighterne, og vi møter Bilal etter han har gått semifinale i -63 kg klassen. Han ligger ganske langflat på gulvet i smerte mens han tøyer litt før neste kamp. Det er turnering og noen av fighterne går opp til 4 kamper på samme dag avhengig av hvor mange som er i vektklassen.
Klar til finale?
— Litt sliten, men klar til finalen ja, sier Bilal.
Har du noe plan til neste kamp?
— Prøve på knockout da, skal jo bli Norgesmester.
Videre forteller han at han gikk sin første kamp i februar og har en record på 4 seiere og 1 tap. Han hadde også kun trent i 2 år, og hadde ikke trent så voldsomt mye frem mot mesterskapet. Likevel hadde han høye forventninger inn mot finalen som han senere tapte. Sølvmedalje ble det til slutt for Bilal.
Oppturer
Billettene kostet 250 kroner, og da får du 7-8 timer med noe av den bedre underholdningen jeg og fotografen har sett. Kampene går på løpende bånd med en halvtimes pause her og der. Etter den første pausen er det duket for første finale…
Typen med tatoveringene går selvsikkert og dansende mot ringen og stemningen i lokalet blir tyngre mens den norske Bruce Buffer roper opp fighterne. I det andre hjørnet står motstanderen, han ser mye større ut. Kampen begynner og de ser jevngode ut, frem og tilbake går det i ca ett minutt før han i rødt hjørne treffer en høyre hånd rett på kjaken til han blå. Ekte knockout bror. Det bryter ut i både jubel og engstelse, god måte å vinne en finale på. Legene får etterhvert liv i den utknockede og mesterskapet ruller videre.
Kanskje norges farligste mann?
Tungvekterne, baddest man on the planet. Ofte har man kalt tungvektsbokserne dette, men etter min mening er jo thaibokserne bedre til å sloss. Det fordi de kan bruke knær, albuer, spark og slag. I +96 kg klassen vinner Vilhelm Wårheim mot Emil Ruud. Wårheim vinner kampen på leg kicks, altså at han sparket Ruud så hardt og mange ganger i benet at han ikke klarte å fortsette.
— Helt magisk!, sier han i det han kommer ned fra ringen.
Kanskje er dette en av norges farligste menn, heavyweighten fra Bodø. Fikk en annen kar til å gi seg i ringen under NM.
— Æ ska’ på by’n med den her i kvæld!, sier han mens han holder frem gullmedaljen.
Terningkast 6
En annen som ble norgesmester, David Torhaug i -57 kg klassen kjørte over motstanderen sin ved å ta tak i han og kaste kne etter kne i magen hans. Dette kalles clinch, utføres på den måten at du tar tak rundt nakken til motstanderen for å skaffe deg selv en god posisjon til å kne’e.
— Jeg merket med en gang at jeg var sterkere, så da gadd jeg ikke begynne på noe annet. Ikke faen om jeg skal drive å bli slått i trynet av han der tenkte jeg.
Er det noe trashtalk i forkant eller mens dere slåss?, spør fotografen.
— Ingenting! Jeg har respekt for alle som går inn i den ringen og slåss foran alle disse folka!
