Denne uken har vi valgt ut to band, Deicide og Diavola. Dobbel d yo. Deicide har kanskje verdens hardeste bandnavn, Deicide betyr nemlig “the killing of a god” eller “gud-mord” kanskje?
Selv fant jeg dette bandet via NRK serien Leo og de farlige, der Leo snakker med Hans Marius som sitter på forvaring for å ha angrepet faren sin med en hammer og planlagt massedrap på alle vennene sine. I løpet av serien ser han ut til å være på en noe bedre sted.
Øverst i venstre hjørne la jeg merke til en logo som trigget meg. Logoen ble enda skumlere i denne settingen og etter du hører de spille skjønner du hvordan sinte folk kan relatere til musikken. Sikkert som en slags utblåsning istedenfor å faktisk gjøre noe. Uansett, Deicide bør sjekkes ut, god gammal deathmetal.
DIAVOLA
Da diavola slapp EP’en Dawn ble jeg først glad for å se at kun en sang var under 5 minutter lang. Etter dette ble jeg glad for å høre sangen Fading og det tilhørende breakdown’et. Dun, durutudun, durututrudun. Det riffet ble tydeligvis skrevet utpå sjøen i båten til dama til gitarist Emil Sverrison.
— Det kommer ny musikk i løpet av Mai, men vi har allerede begynt å flette inn nye låter i live settet vårt!
Emil Sverrison, gitar i Diavola
De begynner å ha noen konserter under beltet og sist jeg så de på Brewgata spilte de sinnsykt bra. Du kan se de spille noen nye sanger på Revolver den 22. februar sammen med Limbo(de uten bukser og rare masker).
Diavola er da ikke bare en god Pizza – måtte ta den vitsen – men også et tight og heavy band, Diavola betyr vell djevel på spansk. Selv kaller de seg groovemetal, skjønner meg ikke helt på sjangre lengre ass men de spiller uansett bra musikk. Inspirert av band som Pantera, Lamb of God, Machine Head og Gojira, an kombinasjon som absolutt ikke slår feil. Trenger mer sånt her til lands.
— Vi er mer enn heldige med å kun ha hatt fete konserter, men trur æ må si Rock In. Det publikumet var helt vilt! sier Sverrison etter spørsmål om den feteste konserten de har spilt.
